Frykt ikke! – står det i Guds ord. Flere steder med utropstegn. Men om vi ser hva som skjer rundt i verden, ser det da virkelig ut til å være nok å frykte for. Hvordan henger dette sammen?
I dag har jeg lest om 21 koptiske kristne unge menn og deres bekjennelse inn i døden. Broren til to av de som ble halshugget forteller om en frimodig tro på Jesus Kristus som sin Herre. Hans mor, som har mistet to av sine sønner på denne grufulle måten, uttalte at dersom hun skulle møte deres bøddel, ville hun invitere ham inn og be Gud åpenbare for ham hvem Han er, og tilgi. Hennes sønner er i himmelen.
I februar snakket jeg med en pastor i Kharkov i øst-Ukraina, 30 kilometer fra grensen til Russland. De ser daglig sårede soldater som resultater av krigshandlinger. Han fortalte at mange av inn- byggerne i byen er redde og frykter for framtiden, naturlig nok. I januar trykte hans menighet opp over 50 000 eksemplar av Salme 91, som de nå deler ut på gaten. Det er liv i Guds ord. Det eneste som står fast når alt annet rokkes. Derfor er det så viktig å være grunnfestet selv, og være med å gi det videre til andre.
«Hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at noen forkynner?» (Rom 10,14) – og vi kan legge til, hvordan kan noen forkynne om de ikke har Guds ord?
Enten det er grupperinger som ønsker å utrydde de kristne, naturkrefter som viser muskler, eller land og kontinenter som er i rystelse på ulike måter, så er vi som Guds folk kalt til å være hans medarbeidere. Ikke lammet av frykt, men faste i troen. Og med fred i hjertet formidle Guds sannhet, i kjærlighet. Til en verden som roper etter forløsning.
«Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus». Fil 4,6-7
Gud gjør noe unikt i denne tiden!
Hilsen fra Linda Askeland
Litteraturmisjonen 